Vi er inne i et nytt år, 2023, og det betyr nye punktum i lovverket og nye prosenter på skattekortet.

Så hvilke endringer bør du få med deg?

Her kan du se et utvalg av de større endringene som skjer i lovverket, trygdeytelsene og skattesystemet fra 1. januar 2023.

Retten til heltid

Det er ikke mange store endringer i arbeidsmiljøloven og lignende som gjelder fra 1. januar.

For eksempel kommer flere punkter fra Støre-regjeringas handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utover nyåret.

Dette gjelder fra 1. januar:

• Styrking av retten til heltid i arbeidsmiljøloven. Fra 1. januar skal normen i arbeidslivet være heltidsstillinger. Arbeidsgiver må dokumentere behov for deltid, og drøfte eventuelle deltidsstillinger med tillitsvalgte.

• Deltidsansattes fortrinnsrett til utvida stilling blir også styrka i samme lov.

Kommer seinere i 2023:

• Innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft fra bemanningsbransjen gjelder fra 1. april. Det blir en periode med overgangsregler til det nye lovverket.

Mer til minstepensjonistene

Disse trygde- og pensjonsytelsene gjelder 1. januar:

• Minstepensjonister får 4.000 kroner mer fra 1. januar, men det blir ikke utbetalt før april eller mai.

• Uføre som mottar uføretrygd etter minstesatsene får en engangsutbetaling på 3.000 kroner.

• Fra 1. januar gis barnetillegg til begge foreldre som forsørger barn og mottar dagpenger. Satsen økes til 35 kroner daglig per barn fra 1. februar.

• Fra og med ferieåret 2023 får de som mottar dagpenger i mer enn åtte uker rett til et ferietillegg på 9,5 prosent. Ordninga med rett til ferie med dagpenger avvikles, men de som har opptjent ferie skal kunne ta ut ferie i inntil fire uker med dagpenger til og med 31. januar.

• Pensjon fra første krone for selvstendig næringsdrivende, frilansere og flere.

• Bostøtta økes med 1.500 kroner per måned, med et tillegg på 150 kroner per medlem av husstanden, fra januar til og med april 2023. Det er også midlertidig økte inntektsgrenser for å få bostøtte.


Fra første januar blir det flere skatteletter, som etter det regjeringa sier skal være omfordelende. Blant annet får alle som tjener under 750.000 mindre inntektsskatt.

Noen skatter øker også for å tjene inn kronene som blir tapt gjennom reduserte skatter.

Dette gjelder fra 1. januar:

• Inntektsskatten blir lavere for de som tjener under 750.000 kroner, og høyere for de som tjener mer enn det.

• Fagforeningsfradraget økes fra 5.800 kroner til 7.700 kroner.

• Personfradraget økes fra 58.250 kroner til 79.600 kroner.

• Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt settes ned 0,1 prosentpoeng – til 7,9 prosent og 11,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes til 69.650 kroner.

• Frikortgrensa økes fra 65.000 til 70.000 kroner.

• Øvre grense for minstefradraget for lønn/trygd settes ned fra 109.950 kroner til 104.450 kroner. For minstefradrag i pensjon settes den nedre grensa ned fra 90.800 kroner til 86.250 kroner.

• Fradragssatsen for Boligsparing for Ungdom (BSU) settes ned fra 20 prosent til 10 prosent av det som er spart inn på konto. Man kan sette inn maks 27.500 kroner på BSU-konto hvert år. Hvis man sparer så mye vil fradraget reduseres fra 5.500 kroner til 2.750 kroner.

• Pendlere som bor på brakke eller pensjonat skal få fradrag og skattefri dekning av moms til mat og drikke.